I 2015 sto huset til familien Langenberg endelig klart etter flere års renovering. Planen for det elektriske anlegget var et vanlig kablet anlegg – slik det alltid har vært. Men samtalen med elektrikeren skulle derimot endre planene drastisk. Seks år senere ser Klaus Langenberg tilbake på avgjørelsen som endret familiens hverdag, og konklusjonen er klar: Han ville ikke gjort noen ting annerledes.

– Elektrikeren utfordret meg på en faglig dialog, som gjorde at jeg valgte å lese meg opp på smarthus-teknologi. Det viste seg raskt at det egentlig ikke fantes et annet alternativ, sier Klaus Langenberg.

Slik er den nye hverdagen

Sammen med kone og to barn har familiefaren programmert inn flere scenarioer i smarthuset, alt tilpasset familiens rutiner. Enten det er snakk om filmkveld, taco-middag eller leggetid, kan smarthus-systemet skape den perfekte atmosfæren. Med flere iPader liggende rundt i huset, i tillegg til tilgang via telefonen, er behovet for fysiske brytere borte. Likevel har han valgt å installere trådløse brytere i hvert enkelt rom.

– Vi vil ikke gi helt slipp på det analoge, selv om bryterne på sitt vis også er digitale. Disse bryterne kan igjen festes hvor vi ønsker det, og har ingen kabling. Det gjør at systemet opptrer meget fleksibelt, og det er en av grunnene til at vi valgte å installere det. Systemet tilpasses vårt bruksmønster, og vi kan skalere det opp og ned som vi vil, sier Langenberg, og får støtte av elektriker Terje Kaksrud fra Elfag-bedriften Hurum Elektro.

– Det finnes ikke bare én løsning. Vi har kunder som kun bruker brytere, og de som bare bruker telefonen. Vi har også de som ikke er involvert i eget system, men der vi fjernstyrer strømbruken deres og alt styres med sensorer, sier Kaksrud fra Hurum Elektro.

Systemet til Langenberg kommer fra Eaton, og har programvaren xComfort installert. Systemet er designet for å kunne håndtere deler av, eller hele, boligen. Det er svært enkelt å skalere enten opp eller ned ved behov, siden programvaren er kompatibel med alle tidligere utgaver og versjoner.

Tenker du på hvor mye dette vil koste?

Her er smarthuset «alle» har råd til!

Tilpasser seg utendørstemperaturen

Når værmeldingen på yr.no viser fallende temperaturer, justeres varmen i boligen seg. Dette er en av de mest avanserte innstillingene Klaus Langenberg har programmert, men også en av de enkleste å programmere. Selv mener han et slikt system passer for alle som tør å tenke nytt.

– Det vanskeligste i hele denne prosessen var å takke ja. Å installere systemet og bli kjent med funksjonene var og er ikke en utfordring. Det er veldig intuitivt, og passer for alle som ønsker en enklere hverdag når det kommer til lys- og varmestyring. I tillegg handler det om penger, så klart. Hadde vi valgt et kablet anlegg, måtte vi ha revet flere vegger og gjort en langt større jobb, sier han.

Terje Kaksrud roser boligeieren for valget hans, og kan ikke anbefale det varmt nok.

– Hovedpoenget her er at det er kjempeenkelt å bruke for hele familien. Investeringen du gjør i et slikt system gis tilbake i form av enkelthet, komfort og ikke minst pris, sier han. 

Hvor ska jeg begynne?

Guide: Dette systemet passer din bolig

Strømsparing i andre rekke

Overgangen til smarthus kom i forbindelse med en større renovering familien gjorde på huset i 2013-2015. To etasjer ble til tre, men selv med et større hus kom det lavere strømregninger. Etter renoveringen av boligen har familien spart over 30 000 kr i året på strømforbruket. Det må også legges til at denne besparelsen også skyldes etterisolering av boligen forøvrig, og en overgang fra radiatorvarme til gulvvarme med varmefolie. Samtidig skal en ikke undervurdere smarthusets hensyn til effekttoppene, mener elektrikeren.

– De senere årene har det handlet mye om å unngå effekttopper – det vil si at du unngår å bruke mer strøm de tidene på døgnet det er dyrest. I smarthuset har vi programmert inn ulike funksjoner, som gjør at det totale strømforbruket holder seg nede, også på tidspunkter der det vanligvis brukes mest strøm, sier han.

– Når Klaus skrur på komfyren sin, stopper for eksempel varmtvannsberederen. Etter at hele familien har unnagjort morgendusjen og dratt på jobb og skole, starter den igjen. Samme gjelder for elbil. Det er smart å få ladet elbilen på tidspunkter hvor det ellers brukes lite strøm, fortsetter han.

For Klaus har det hele tiden handlet om enkelthet og fleksibilitet fremfor økonomisk gevinst. Samtidig innrømmer han at han naturligvis ikke har noe imot lavere strømregninger.