Et overspenningsvern er en liten boks som sitter i sikringsskapet ditt, og beskytter strømnettet og anlegget mot overspenninger og spenningsendringer. Dette skjer som regel ved lynnedslag, men kan også skje hvis nettselskapet foretar inn- og utkoblinger ved arbeid. Vernet fører overspenningene ned i jorda, i stedet for innover i installasjonen via ledningene dine.

– Alle boliger og elektriske installasjoner bør ha overspenningsvern. Det er ingen garanti, men gir en ekstra beskyttelse mot skader på elektriske apparater og i verste fall brann, sier Steffen Andrè Skurdal i Eaton.

I 2010 ble det innført et krav om at alle elektriske installasjoner skal beskyttes mot overspenninger. Men regelen ble først innført i 2012 og har ikke tilbakevirkende kraft. Derfor er det viktig å sjekke om du faktisk har overspenningsvern, og spesielt hvis du bor i en eldre bolig.

– Overspenningsvernet skal være montert ved første inntakspunkt, som kan være i tilknytningsskapet for nyere boliger eller i sikringsskapet for eldre boliger. Det kan også være nødvendig med flere overspenningsvern ved følsomt utstyr, flere sikringsskap, elbilladere og lignende. Det skal også følge med bruksanvisninger og andre dokumenter, sier Skurdal.

Må byttes ut ved rødt lys

Uten overspenningsvern kan det oppstå skader på husholdningsapparater og annet elektrisk utstyr, og elektronikk som er koblet til strømnettet er spesielt utsatt – som PC, kjøleskap, ruter og nettbrett. Store skader merker du med en gang, men det kan også oppstå mindre skader. Disse småskadene kan utvikle seg over tid, og føre til mer alvorlige skader og brannfare senere.

– Overspenningsvernet hindrer ikke alle skader, men kan gi en mer kontrollert skadebegrensning. Det er bedre at det slår ned i et lukket sikringsskap hvor sikringer og vern kan beskytte og begrense skadeomfanget, enn at den skjer ute i den elektriske installasjonen, hvor man ikke kan begrense skadeomfanget, sier Skurdal.

Når du har funnet overspenningsvernet, må du sjekke at det lille vinduet foran har et grønt «flagg». Spesielle typer overspenningsvern kan ha andre farger, som overspenningsvern med gnistgap (blått) og til solcelleanlegg (grått). Det viktigste er at det ikke er rødt – et rødt flagg betyr nemlig at overspenningsvernet er havarert eller defekt, og ikke beskytter anlegget mer.

– Dette bør man sjekke med jevne mellomrom. Hvis vinduet er rødt, må man kontakte en elektriker som kan bytte ut overspenningsvernet for deg, sier Skurdal.

Ett eller flere overspenningsvern?

I utgangspunktet er det nok med ett overspenningsvern Type 1 eller 2, så lenge det beskytter hele anlegget.

– Det kan være krav til Type 1 i Norge, for eksempel til lynavledningsanlegg eller hvis man bor på spesielt utsatte steder, som i nærheten av en vindmøllepark, sier Skurdal.

– De fleste boliger har Type 2, og dette overspenningsvernet tar ganske mye av overspenningen. Det finnes også enheter med en kombinasjon av Type 1 og 2, eller Type 2 og 3. Det er viktig å være klar over at Type 3 ikke har noen effekt alene, det fungerer kun hvis man har koordinert det med Type 1 eller 2 i tillegg.

Hvis du bor i en stor bolig, eller for eksempel skal legge opp en ny kurs til elbillader, må du undersøke om du har overspenningsvern som dekker hele installasjonen.

– Hvis det er mer enn ti meter med kabelstrekk til elbilladerkursen eller andre underfordelinger, bør man ha et nytt overspenningsvern Type 1 eller 2. Det er kun Type 3 man kan plugge inn selv, alt annet må legges opp av en autorisert elektriker. Elektrikeren kan også hjelpe deg med å kartlegge hva du faktisk har behov for i boligen din, sier Skurdal.