Guide: Slik velger du riktig type downlights

Vurderer du å montere downlights? Denne typen belysning har allerede vært populær i mange år, og mye tyder på at det er en trend som har kommet for å bli.

– Vi hadde egentlig forventet at salget av downlights skulle gå ned i løpet av de siste årene, men i stedet har det motsatte skjedd. Det har bare økt i popularitet. Det har nok mye å gjøre med at det finnes veldig mange flere muligheter nå, sier Vidar Kvernvold i SG Armaturen AS.

Downlights er en stilig og fleksibel løsning som både kan fungere som grunnbelysning og stemningsbelysning. I dag finnes det også veldig mange forskjellige typer som skaper ulike uttrykk og effekter.

– Vi ser at folk bruker downlights mye mer bevisst i dag. Før dekket man taket i stua med downlights, mens man nå kanskje bare har ti lamper for å fremheve miljøer eller understreke noe. Man bruker det også som grunnbelysning i flere rom, for eksempel på badet, kjøkkenet eller i entreen, sier han.

Typer downlights

I dag kommer downlights i så mange varianter at det kan være vanskelig å velge. Skal du gå for runde, firkantede, hvite, sorte eller kanskje gullfargede armaturer? Og hva betyr egentlig spredningsvinkel, tilt, gyro og Dim to Warm?

– Spredningsvinkelen har med hvordan lyset treffer veggen å gjøre. Tenk deg en lommelykt som enten lyser i en stor sirkel rundt deg, eller 200 meter frem. Hva er best? Vel, det kommer an på hva man har behov for, forklarer Kvernvold.

Spredningsvinkelen oppgis i grader, hvor et lavt tall betyr en konsentrert lysstråle som gir sterkt lys på et lite område. En bredere lysstråle lyser opp et større område, men med lavere lysstyrke (LUX). De fleste leverandører tilbyr LED downlights med spredningsvinkler på 15, 40 og 60 grader, men det finnes mange flere varianter.

– Når det gjelder tilting, lyser en fast downlight rett ned uten å kunne justeres, mens en tiltbar kan vinkles til ca. 30 grader. Den kan kun snurres én vei, så det er viktig å montere den riktig. Gyro er også en type tilt, og denne kan snurres 360 grader rundt, sier han.

Spar kostnader med LED og lysstyring

LED-spotter er det mest naturlige valget i dag ettersom de er mer energieffektive og har lengre levetid enn de gamle halogenpærene.

– Nå har det blitt så god kvalitet på LED-pærene at det ikke går ut over fargegjengivelsen slik det gjorde før. Man får også «Dim to Warm»-pærer som betyr at fargen på lyset blir gulere når man dimmer, forteller Kvernvold.

Der tradisjonelle LED-pærer bare lyser svakere når de dimmes, får «Dim to Warm»-pærer  også en varmere fargetone som minner om den gamle glødepæren. Perfekt for eksempel over kjøkkenbordet eller stuebordet hvor du trenger godt og «kaldt» lys når du jobber eller hjelper barna med lekser, men også vil kunne skape en koselig stemning under middagen.

Nå finnes det også en funksjon som heter «tuneable white», som vi mener er fremtiden. Her kan du styre både lysmengden og endre fargetemperaturen samtidig.

Og hvis du bekymrer deg for strømkostnadene, anbefaler han å installere en form for lysstyring.

– Nå finnes det alt fra enkle brytere og vrimekanismer til bevegelsessensorer, astrour og skumringsreleer. Det finnes også smarthusteknologi hvor man kan lage lyssoner og forhåndsprogrammerte scenarioer, og ekstremt avanserte stemmestyrte systemer, sier Kvernvold.

Tenk langsiktig

Tidligere gikk man ut fra at man trenger én downlight per kvadratmeter, men denne tommelfingerregelen har man gått mer og mer bort fra.

– Det finnes ingen fasit, for det kommer an på brukerens behov og formålet med belysningen. Men det kan være lurt å tenke på at behovene våre endrer seg etter hvert som vi blir eldre. En 40-åring trenger dobbelt så mye lys som en 20-åring, og en 60-åring dobbelt så mye som en 40-åring.

Kvernvold anbefaler å tenke minst fem år fremover i tid, og velge en fleksibel løsning i tilfelle man skal ommøblere eller male senere.

– Mange innreder med mørke farger nå, og da trenger man mer lys enn hvis man har lyse farger. Man kan også kombinere downlights med andre løsninger der hvor man trenger mye lys, som på kontoret, over kjøkkenbenken eller der hvor barna gjør lekser, sier han.

Fargetemperatur

Fargetemperaturen måles i Kelvin (K). På den øverste delen av spekteret finner du lyspærer med kjølig og hvitt lys. På den nederste delen finner du lyspærer med varmt og gulaktig lys.

• Vanlige glødepærer har en fargetemperaturer på ca. 2700K
• Det kaldere lyset vi ofte ser på kontorer ligger på rundt 4000K
• Hvis fargetemperaturen er høyere enn 5000K, får vi et mer blåhvitt lys

Tenk på hvilken stemning og følelse du vil skape i rommet når du velger fargetemperatur på downlights, og spør gjerne elektrikeren om råd hvis du er usikker.