Opptil 60 prosent av strømforbruket i norske hjem går til oppvarming. Med termostat skrus varmen kun på ved behov, slik at du slipper å bruke energi på oppvarming i tidsrom hvor rommet ikke er i bruk. En termostat benytter en føler til å måle temperaturen i rommet eller gulvet, og styrer varmen automatisk ut fra hvor varmt det faktisk er, sammenlignet med innstilt temperatur.

Ved å koble en termostat til kabler i gulvet, eller bruke en styringsenhet til radiatorer og varmeovner, kan du enkelt få kontroll. Du bestemmer selv hvor komplisert du vil ha det, enten med tidsinnstilling eller manuell justering.

Hvorfor termostat?

Ifølge eksperten er det flere grunner til å velge termostat:

– En del termostater har ytterligere funksjonaliteter for økt energieffektivitet, slik som ukesprogram med dag- og nattsenking av temperatur, feriemodus for når man er bortreist, åpent vindu-funksjon og lærefunksjon. I tillegg leveres enkelte termostater med mulighet for appstyring, sier Aleksander Ødegård, leder for produktavdelingen i Micro Matic.

Hva er forskjellen mellom termostat og regulator?

Sammenlignet med ønsket romteperatur, måler termostaten temperaturen og stiller seg inn deretter. En effektregulator derimot, styrer mengden tilført effekt (strøm) som skal brukes for å varme opp gulvet, uavhengig av forholdene i rommet.

Effekten styres etter en skala fra 0-10 eller 0-100 prosent, og ønsket effekt stilles manuelt. Dersom regulatoren har en syklustid på 20 minutter vil en innstilling på 50 prosent bety at reléet kobler inn effekt i 10 minutter for så å koble fra i 10 minutter. Ved en innstilling på 25 prosent vil varmen være på i 5 minutter for så å være av i 15 minutter.

– Effektregulatoren benyttes primært når det ikke er ønskelig eller mulig å benytte en termostat, eksempelvis der hvor det ikke er mulig å plassere en temperaturføler. Typiske bruksområdet er vindfang, vaskerom, bad og andre rom hvor man ønsker fast gulvvarme, sier Ødegård.  

Han legger til at en fordel med regulatoren er at den er brukervennlig, fordi den ikke krever noen form for programmering eller andre innstillinger enn ønsket effekt. Den største ulempen er at den ikke tar hensyn til faktisk romtemperatur, noe som går ut over komfort og energieffektivitet, og at den ikke har funksjon for gulvbegrensning, og derfor ikke bør benyttes i rom med tregulv.

– Er man fortsatt litt i tvil om hva man skal velge er det kjekt å vite at en del termostater har innebygget regulatorfunksjon tilgjengelig som valg i menyen, og/eller som reserveløsning i tilfelle føleren av en eller annen årsak skulle slutte å fungere. En slik termostat er derfor et trygt og godt valg, sier Ødegård.

Må man ha smarthus for å ha en termostat?

Det er smart med termostat, men det betyr ikke at man må ha smarthus av den grunn. Dersom du skal installere en appstyrt eller frittstående bryter til termostaten, er det tilstrekkelig med tilgang til internett.

Frittstående eller appstyrt termostat?

Når man først skal bytte ut den gamle bryteren med noe mer moderne bør man også tenke på om man ønsker en frittstående løsning, eller om man skal gå for en termostat med kommunikasjon for få en enda mer fremtidsrettet løsning.

– Smarthusløsninger blir stadig mer populære. Du må benytte en elektriker til å montere og sette opp termostaten, men det er ikke vanskelig å endre brukerinnstillingene selv. Ved å velge en appstyrt løsning kan man få tilgang til ytterligere sparefunksjoner, et enda enklere grensesnitt for å få oversikt eller gjøre mer definerte innstillinger. Dersom det kommer en oppgradert modell, er det bare å oppgradere slik man pleier med andre applikasjoner.